Han gikk mellom togskinnene og gledet seg. Smilte varmt og humret for seg selv.
Alt strålte i et tåkete slør, og alle var glade og lykkelige, uten bekymring.
"Ser du hva jeg ser?"
"Ja! Han er her, akkurat som vi husker han, før han dro hjem."
Vi smilte til hverandre, overlykkelige, med gledestårer i øynene.
Beveget blikket tilbake hvor han sto, men nå lå gulblek og stille ved dørterskelen.
Den sterke utstrålingen forsvant på et øyeblikk. Reist hjem igjen.
Magen knytet seg sammen, til minner om plastkjeve, tomt beger og vond stillhet.
Du var visst ikke så lenge på besøk, men du fylte og varmet hjertet mitt før jeg våknet.
Eneste jeg husker fra alle drømmen jeg hadde denne natten, og angrer på at jeg ikke skrev det ned, for det handlet om mange ting som har skjedd i det siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar