Lå der en stund i mitt eget svarte, tunge teppe. Tankekjøret begynte igjen, og jeg skulle på jobb denne dagen. Det begynte å bli dårlig med tid. Halv elleve, kvart på elleve. Fem på. Ti over. Da slo det inn i meg som en spikerpistol. Jeg tvang meg opp av senga, som skutt ut av en katapult. Og sa til meg selv: "Fight, fight, fight!", og det svarte ble lyseggrått.
Det høres kanskje helt sykt ut, men det hjalp meg å komme på jobb. "Fight!", sier ikke så mye i seg selv her, men det er tatt ut ifra en fantastisk sang av The Cure, som er en del av min helberedelse akkurat nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar